Samhandling og relasjonskompetanse er det man må være god på hvis man skal utvikle byggebransjen til å bli mer effektiv. Dette i følge et innlegg fra Bygg21 v/Sverre Tiltnes, innlegg i Dagens Næringsliv, fredag 13.september.
“Mye ventetid, dobbeltarbeid, misforståelser og uutnyttet potensial er normen i mange byggeprosjekter.”
“God samhandling er en av nøklene til større produktivitet og lavere kostnader. Samhandling er imidlertid umulig uten god relasjonskompetanse og det bør derfor være førende når entreprenørselskaper utdanner og ansetter nye prosjektledere.” sier Tiltnes i DN-innlegget.
Jeg må si at jeg er veldig enig i dette, og har jeg følt det på kroppen og i prosjekter mange ganger gjennom mine 20 år i bransjen.
Å få folk til å jobbe godt sammen mot et felles mål er ikke bare bare. Man må få til et godt samspill med alle involverte.
Men hva mener vi egentlig med “samspill”?
Samspillsprosjekter er det noe som heter. Men “samspill” er ikke nødvendigvis samspill… Det er i hvert fall veldig mange ulike oppfatninger av hvordan et samspillsprosjekt skal organiseres.
Dette så vi tydelig da arbeidet med å utarbeide en Norsk standard for samspillskontrakter, i regi av Standard Norge og komité SN/K 361 Samspillkontrakter ble oppnevnt av sektorstyre BAE den 11. september 2014. Komiteen ble lagt ned i 2018 uten at man hadde kommet frem til noe nytt. Man klarte ikke å enes om en standard for samspillskontrakter, dessverre.
Dagens samspillskontrakter baseres i all hovedsak på totalentreprisestandarden NS8407, og det er sannsynligivs helt ok.
Samspill eller “partnering” som det gjerne kalles i Danmark er ikke nytt, men har eksistert i forskjellige former både i inn og utland en god del år. Fra Danmark kan vi finne denne definisjonen på hva det er.
Begrebet ”partnering” anvendes om en samarbejdsform i et bygge- og anlægsprosjekt, der er basert på dialog, åbenhed og med tidlig inddragelse af alle parter. Prosjektet gjennemføres under en fælles målsætning formulert ved fælles aktiviteter og basert på fælles økonomiske interesser.
(”Vejledning i Partnering” 2004, utgitt av Erhverhvs- og boligstyrelsen i Danmark)
Og hva betyr egentlig “relasjonskompetanse”?
Det står ikke på pensumlisten på veldig mange av ingeniørskolene rundt omkring i Norge, eller hva? Et søk på Wikipedia gir ingen treff. Søk på “relasjonsledelse” gir heller ingen treff på Wikipedia.
Det nærmeste vi kommer en definisjon er sannsynligvis fra Jan Spurkeland som definerer relasjonskompetanse slik: “ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler, vedlikeholder og reparerer relasjoner mellom mennesker.”
Dette fagområdet synes altså ikke å være veldig utbredt. Og skal vi tro Bygg21 er det da et enormt behov for kompetanseheving i den norske bygge- og eiendomsbransjen. Hvordan skal vi få til det da?
Jeg mener vi må begynne med å hylle, feire og lære av de personene i bransjen som faktisk får det til, og som legger til rette og leder prosjekter på en slik måte at alle føler seg involvert og skaper en fellesskapsfølelse for å oppnå prosjektmålene sammen. Det var derfor svært gledelig på vegne av bransjen at Bygg21-prisen “Gullhammeren 2018” gikk til prosjektlederne Fredrik Nilsen hos OBAS Vest og Geir Torsæter hos Statsbygg(T-2 Prosjekt) som sammen har utviklet fremragende samspill ved rehabilitering av De naturhistoriske samlinger ved Universitetet i Bergen. Fra juryens begrunnelse heter det: “Geir Torsæter og Fredrik Nilsen har operert som «en liten bedrift» der alle har vært opptatt av et felles mål – og levere et godt prosjekt innenfor avtalte rammer for økonomi, kvalitet og tid. Et suksesskriterium for å lykkes med dette har vært åpenhet og tillit mellom alle parter.”
10 suksesskriterier for samspill (tilfeldig rekkefølge):
- Ha et klart fokus på mål og utfordringer fra oppstart samspill og hele veien ut. Det må være tydelig forståelse for hva man skal bygge og kvalitetskravene til produktet. Produktet skal fungere 100% når det er ferdig.
- Bli godt kjent og etablér samarbeidskonstellasjoner mellom byggherre, prosjekteringsgruppe, entreprenør og underentreprenører. Gjør mange sosiale tiltak og “teambuilding”, f.eks. oppstartseminar, kranselag, feiring av milepæler, felles deltagerlag i idrettsarrangement etc.
- Søk å forstå de andre partene i samarbeidet, og hvilke behov de har. Skap vinn-vinn situasjoner og insentiver. Økonomiske insentiver bør også inkluderer de store tekniske UE.
- Det må være åpne dører hos alle, eller helst bør man sitte blandet sammen i åpent landskap på felles prosjektkontor – kort vei for alle til å lufte avklaringer.
- Man må ha dyktige personer med relasjonsbyggende egenskaper i de sentrale rollene. Gjerne en sentral fasilitator for samspillet som “smører” hjulene.
- Det må være genuin vilje til å lykkes med en “ny” modell (gjør en ekstra innsats for å lykkes). Viljen må være til stede i ledelsen av selskapene og ledelsen i prosjektet slik at det blir en del av prosjektkulturen. Bytt ut personer hvis de ikke passer. Man er avhengig av forankring og forståelse nedover i alle ledd – ikke bare gode intensjoner på toppen.
- Man må planlegge prosjektet sammen. Bruk en involverende form for planlegging der alle parters spesialkompetanse kommer til sin rett. Dette skaper forankring og ansvarsfølelse hos alle parter.
- Etablere en styringsgruppe med de sentrale lederne fra de sentrale firmaene. Beslutninger og tiltagende konflikter løftes raskt og avsluttes raskt. Kommunikasjon må være løsningsorientert gjennom samspill/samarbeid – ikke konfliktorientert.
- Kontinuitet hos nøkkelpersoner er viktig. Vi må i større grad sikre rette personer og kontinuitet.
- Usikkerhetshåndtering må ligge høyt oppe på agendaen. Usikkerhetsanalyse bør bidra til å bli enige med entreprenør(er) om fornuftig risikofordeling.
Samspill handler om gjensidig tillit, god kommunikasjon, felles planer, respekt for andre, tydelige roller og ansvar, å være ærlig og hel ved, å hjelpe hverandre og bry seg om hverandre, å gjøre sitt beste for å bidra til prosjektets helhet, og å oppnå felles mål sammen.
Men burde ikke dette være en selvfølge i alle prosjekter?
Må vi kalle det “samspillsprosjekt” for at vi skal kunne samarbeide godt sammen?
Det er utvilsomt noe å hente på å lære seg mer om “relasjonskompetanse” og “relasjonsledelse”. Relasjoner kommer i alle former, og er svært personavhengig.
Det avhenger av personkjemi, og jeg tror derfor vi kommer langt med god norsk respektfull folkeskikk og en genuin interesse for å oppnå de overordnede prosjektmålene, -sammen.
Heia alle!
-alx
