For en god del år siden var jeg leder for et prosjekt som handlet om å skifte ut avløpsrør og -kummer med pumper i et boligsameie i Oslo.
Sameiet hadde opplevd at avløpsanlegget som var bygget den gangen boligene var nye ikke var riktig dimensjonert og derfor ikke klarte å håndtere både avløp og overvann når de store regnskyllene kom. Det var rett og slett et dritt-anlegg (pun intended!) som var montert fra starten av. 🙂
Sameiet gjennomførte en konkurranse for å få inn en entreprenør. De hadde ikke lyst å bruke mer penger enn nødvendig på denne jobben og gikk derfor for billigste pristilbud som virket å komme fra en seriøs entreprenør med gode medhjelpere.
Det ble skrevet en ordentlig kontrakt etter NS8407 totalentreprise, og entreprenøren kunne sette i gang. Prosjektet startet fint og dialogen med entreprenøren var jovial og konstruktiv.
Etter hvert som arbeidene skred fremover og hele gårdsplassen var gravd opp med gravemaskin, innså entreprenøren at dette ville nok koste litt mer enn de hadde tenkt. De krevde derfor tillegg for arbeider og leveranser som ikke var medtatt i pristilbudet.
Det ble naturligvis diskusjon om hvilke tillegg som var berettiget og ikke. Den konstruktive og joviale dialogen var plutselig forsvunnet.
En dag da sameierne kom hjem fra jobbene sine og skulle gå over den oppgravde gårdsplassen til husene sine, så de at gravemaskinen som hadde jobbet der de siste ukene var borte. Hvor var det blitt av den?
Det var i hvert fall helt sikkert at arbeidene ikke var ferdige, for gårdsplassen var like hullete som helsetrøyen til Marve Fleksnes!
Vi tok kontakt med entreprenøren og lurte på hva som var skjedd med gravemaskinen og de gjenstående arbeidene. Entreprenøren svarte da at han dessverre hadde fått et hasteoppdrag og måtte prioritere dette foran arbeidene i sameiet.
Okey…??? Vi minnet om at prosjektet hadde en tidsfrist og at kontrakten inneholder dagmulktsanksjoner. Entreprenøren var klar over dette, men måtte likevel prioritere det andre oppdraget. De visste ikke når de kunne komme tilbake og gjøre ferdig jobben.
Dagene gikk uten en gravemaskin i sikte, til tross for daglig oppfølging med telefoner til entreprenøren og henvisninger til kontraktens bestemmelser. Likevel kom ikke entreprenøren tilbake. De hadde nok ikke så veldig lyst å jobbe med sameiet lenger da det var en del uavklarte diskusjoner om tilleggskravene.
Tilleggskravene forble uavklarte og det var vanskelig å komme noen vei.
Det var vanskelig for sameierne å forstå at entreprenøren ikke gjorde ferdig jobben og de ble gretne på grunn av store ulemper med at gårdsplassen var gravd opp og ingen fikk kjøre bilene sine inn til husene.
Da fant vi ut at vi kanskje skulle prøve en annen fremgangsmåte for å få entreprenøren tilbake og gjøre ferdig jobben.
Jeg ringte ham og sa at det var veldig viktig å komme videre nå. Jeg sa at det var en viktig milepel om en uke da en av sameierne måtte komme seg inn med bilen for å frakte inn flyttelasset for en ny leieboer . Jeg roste jobben de hadde gjort så langt og sa at hvis de når denne milepelen skulle jeg personlig lage hamburgerlunsj til gjengen hos entreprenøren.
Jeg var redd for at dette var et «langskudd» som ikke ville treffe mål, men i denne samtalen ble entreprenøren overbevist om at han skulle komme tilbake og gjøre jobben ferdig. Jeg var så utrolig glad da jeg så gravemaskinen komme tilbake på byggeplassen!
Entreprenøren startet opp igjen og gjengen hans jobbet på som bare det, -og rakk milepelen!
Vi var glade alle sammen for at vi hadde løst opp i en fastlåst situasjon, og vi hadde kommet videre i prosjektet.
Dagen etter milpelens frist satte jeg opp gassgrill, bord og stoler og jeg jobbet som hamburgerkokk den dagen. 🙂 Entreprenøren og hans menn koste seg og fortalte at de aldri opplevd før at byggherren laget deilig hamburgerlunsj til dem. De følte seg verdsatt for jobben de gjorde da de fikk spise god mat sammen med oppdragsgiveren din. Dette var et tiltak som kostet lite penger, og ga mye effekt!
Etter denne dagen gikk kommunikasjonen veldig mye bedre. Prosjektet ble ferdigstilt, riktig nok etter opprinnelig frist, men ble levert med god kvalitet.
Det var etter denne prosjektopplevelsen at jeg innså at det ikke alltid hjelper å ha kontrakter med frister og dagmulkt, hvis ikke entreprenøren er motivert for å gjøre jobben ferdig.
Ikke misforstå, -jeg mener absolutt at man må ha kontrakter, men det er andre ting som også er viktig.
Motivasjonen er langt sterkere om den kommer innenfra gjennom at menneskene blir sett og anerkjent.
Relasjonene som etableres i prosjektet er utrolig viktige for å få til et godt samarbeid, og må baseres på tillit.
Min erfaring er at dersom du klarer å skape de gode prosjektopplevelsene for alle involverte, så det blir et bedre prosjekt! Derfor prøver jeg å få til det i alle mine prosjekter.
Har du tilsvarende historier om relasjoner og gode prosjektopplevelser som har gitt verdi til prosjektet ditt? 🙏🏗😃
-alx
